Anne Røv-John­sen er infor­ma­sjons­far­ma­søyt ved Vitusapotek Jern­bane­tor­get i Oslo.

Selv om vak­si­ner har gjort at en del av barne­syk­dom­me­ne så og si er borte i Nor­ge, blus­ser de opp igjen fra tid til annen, slik vi har­sett med mes­lin­ger i den sis­te tiden.

Det vi beteg­ner som barne­syk­dom­mer, omfat­ter noen av de mest smitt­som­me syk­dom­me­ne hos barn.

– Hvis du har gjen­nom­gått barne­vak­si­na­sjons­pro­gram­met, har du beskyt­tel­se mot mes­lin­ger, røde hun­der, kus­ma og kik­hos­te, men én grup­pe som er utsatt, er sped­barn som ennå ikke har fått barne­vak­si­na­sjon, sier Anne Røv-John­sen som er infor­ma­sjons­far­ma­søyt og har ansvar for opp­læ­ring av per­so­na­let ved Vitusapotek Jern­bane­tor­get i Oslo.

Vær obs!

MMR-vak­si­nen ble inn­ført i 1983. Den beskyt­ter mot røde hun­der, kus­ma og mes­lin­ger. I barne­vak­si­na­sjons­pro­gram­met gis MMR-vak­si­nen førs­te gang når bar­net er ca. 15 måne­der, og and­re gang i 11-års­al­de­ren. Beskyt­tel­se mot kik­hos­te gis i en annen vak­si­na­sjons­run­de.

– I Nor­ge har vi god vak­si­na­sjons­dek­ning, men for noen syk­dom­mer, slik som mes­lin­ger og kik­hos­te, er det nød­ven­dig at 92–95 pro­sent av befolk­nin­gen er vak­si­nert for å opp­nå såkalt flokk­be­skyt­tel­se. Det betyr at de som ikke kan vak­si­ne­res får beskyt­tel­se av at and­re rundt dem er vak­si­nert, for­tel­ler Røv-John­sen.

Nok­så trygt

– Årsa­ken til for lav vak­si­na­sjons­dek­ning er at noen mot­set­ter seg vak­si­na­sjon og inn­vand­ring fra land hvor det ikke er noe pro­gram for vak­si­na­sjon mot barne­syk­dom­mer. Der­for bør man fort­satt være klar over sym­pto­me­ne til de uli­ke barne­syk­dom­me­ne, sier far­ma­søy­ten.

– I Nor­ge vil du være nok­så «trygg», men rei­ser du med ikke-vak­si­ner­te barn til land med utbrudd, vil de være svært utsatt for smit­te. I enkel­te områ­der i Nor­ge med lav vak­si­na­sjons­dek­ning er det økt risi­ko for utbrudd også her hjem­me, sier Røv-John­sen.

Ram­mer voks­ne har­dest

Far­ma­søy­ten under­stre­ker at enkel­te av barne­syk­dom­me­ne kan være mer far­lig enn and­re, og for fle­re enn de mins­te bar­na. Ett eksem­pel er røde hun­der som ved smit­te av gra­vi­de, kan gi fos­ter­ska­der og abort.

I Nor­ge har vi god vak­si­na­sjons­dek­ning

Man­ge barne­syk­dom­mer kan gjø­re for ung­dom­mer og voks­ne dår­li­ge­re enn hva barn blir av sam­me syk­dom, slik som ved vann­kop­per.

– I 2011 had­de vi 39 til­fel­ler av utbrudd med mes­lin­ger i Nor­ge. Det var syv til åtte gan­ger mer enn van­lig for ett år. Noen av syk­dom­me­ne er melde­plik­ti­ge slik som røde hun­der og mes­lin­ger da du må vars­le legen. Noen barne­syk­dom­mer er så sjeld­ne at and­re syk­dom­mer med lig­nen­de sym­pto­mer må ute­luk­kes, for­tel­ler far­ma­søy­ten.

Her gir hun deg vik­tig infor­ma­sjon om de åtte van­ligs­te barne­syk­dom­me­ne:

1. Vann­kop­per

Det­te er en gene­relt ufar­lig barne­syk­dom for­år­sa­ket av et virus. For bar­na er det et mil­de­re syk­doms­for­løp enn for ung­dom og voks­ne.

BARNEVAKSINENE

I barne­vak­si­na­sjons­pro­gram­met er det også vak­si­na­sjon mot and­re også and­re syk­dom­mer enn barne­syk­dom­mer:

  • Seks­kom­po­nents­vak­si­nen til sped­barn og små­barn beskyt­ter mot difte­ri, stiv­kram­pe, polio, Hib-infek­sjon og hepa­titt B i til­legg til barne­syk­dom­men kik­hos­te. Vak­si­nen ble til­gjen­ge­lig for barn født 1. novem­ber 2016 og sene­re. Seks­kom­po­nents­vak­si­nen har tatt over etter fem­kom­po­nents­vak­si­nen som ikke had­de beskyt­tel­se mot hepa­titt-B.
  • En ny vak­si­ne i barne­vak­si­na­sjons­pro­gram­met, er mot rota­vi­ru­set som gir feber, opp­kast og dia­ré – ofte med kraf­tig uttør­ring. For sped- og små­barn kan det­te gi alvor­lig syk­doms­for­løp.
    – Hvert år leg­ges man­ge barn inn på syke­hus på med alvor­lig uttør­ring på grunn av rota­vi­rus, for­tel­ler Anne Røv-John­sen. Før vak­si­na­sjo­nen kom inn i barne­vak­si­na­sjons­pro­gram­met høs­ten 2014, skyld­tes 1000 syke­hus­inn­leg­gel­ser i året rota­vi­rus­syk­dom hos barn under fem år.

Sym­pto­mer er først feber og så prik­ker som klør, hov­ner opp og blir til blem­mer med væs­ke. Har man uflaks kan vann­kop­pe­ne bli infi­sert med bak­te­ri­er i hud­en. Noen får så mil­de sym­pto­mer at de ikke vet at de har hatt barne­syk­dom­men.

Blem­me­ne får etter­hvert skor­pe­dan­nel­se. Før skor­pen dan­nes er bar­net ditt smitte­far­lig og bør hol­des hjem­me. Hos apo­te­ket kan du få tak i pro­duk­ter som kan lind­re irri­ta­sjon og kløe, for eksem­pel sink­spray­en Cyte­li­um fra A-Der­ma eller Pox­Clin Cool­Mous­se. Ved infi­ser­te sår kan man vur­de­re sår­stell. Ved høy feber anbe­fa­les para­ceta­mol. Hos Vitusapotek fin­ner du for eksem­pel Para­cet miks­tur, smel­te­tab­let­ter og stikk­pil­ler.

Les også også: 7 tips som lind­rer vann­kop­per

2. Mes­lin­ger

Det­te er en av de mest smitt­som­me syk­dom­me­ne som fin­nes. Mes­lin­ger er den far­ligs­te av barne­syk­dom­me­ne og kan for­år­sa­ke kom­pli­ka­sjo­ner og død, og på ver­dens­ba­sis dør over 130 000 barn i året av syk­dom­men. Vak­si­nen inn­går i barne­vak­sine­pro­gram­met.

Mes­lin­ger smit­ter svært lett ved luft­smit­te og er mest smitt­somt tre dager før og fem dager etter at utslet­tet synes.

– Det star­ter med feber, hos­te og ren­nen­de nese. Etter noen dager for­svin­ner febe­ren, men den kom­mer til­ba­ke med utslett i form av rosa prik­ker, for­tel­ler Anne Røv-John­sen.

Utslet­tet sprer seg til res­ten av krop­pen og skif­ter far­ge til en mør­ke­re far­ge.

– Kon­takt legen med én gang du mis­ten­ker at bar­net har mes­lin­ger, under­stre­ker far­ma­søy­ten.

Gå til nett­bu­tikk
Paracet Brusetabletter 500 mg
Gå til nett­bu­tikk
Para­cet Brusetab­let­ter 500 mg
Gå til nett­bu­tikk
Avène Thermal Spring Water
Gå til nett­bu­tikk
Avè­ne Ther­mal Spring Water, 50 ml
A-Derma Cytelium
Gå til nett­bu­tikk
A-Der­ma Cyte­li­um, 100ml
Paracet Stikkpille 125 mg
Gå til nett­bu­tikk
Para­cet Stikk­pil­le 125 mg, 10 stk.
Paracet Stikkpille 60 mg
Gå til nett­bu­tikk
Para­cet Stikk­pil­le 60 mg, 10 stk.
Paracet smeltetablett 250 mg
Gå til nett­bu­tikk
Para­cet smel­te­tab­lett 250 mg med banan­smak, 12 tab­let­ter

3. Røde Hun­der

Den­ne barne­syk­dom­men har sym­pto­mer som lett feber, samt hov­ne og ømme lymfe­knu­ter. Man­ge barn får mer­ke lite eller ingen­ting til det­te. Men alle får et rødt prikke­ut­slett som varer i to–tre dager.

– Det er alt­så ikke på grunn av alvor­li­ge sym­pto­mer bar­net ditt får vak­si­ne, men gra­vi­de som blir smit­tet er i fare for å opp­le­ve abort og alvor­lig fos­ter­ska­de, for­tel­ler Anne Røv-John­sen. Det antas at omtrent 5–10 % av gra­vi­de ikke har til­strek­ke­lig beskyt­tel­se mot syk­dom­men.

Det er vans­ke­lig unn­gå smit­te siden røde hun­der smit­ter fra syv dager før utslet­tet bry­ter ut, til syv dager etter utbrudd. Barn som har røde hun­der bør hol­des hjem­me til utslet­tet er vekk og få ro og hvi­le. Syk­dom­men er melde­plik­tig, så si ifra til legen.

Sprøy­ter er ikke gøy, men vak­si­na­sjo­ne­ne vi får som barn, hol­der tid­li­ge­re alvor­li­ge syk­dom­mer unna sam­fun­net.

4. Fjer­de barne­syk­dom

Den­ne barne­syk­dom­men skyl­des her­pes­vi­rus og slår som regel ut i tre­da­gers­fe­ber og utslett.

– De fles­te barn får den fjer­de barne­syk­dom, men ikke alle er klar over at bar­na har hatt den, for­tel­ler Anne Røv-John­sen. Barn i alde­ren seks måne­der til tre år er mest utsatt.

– Syk­dom­men er som regel ufar­lig, men barn kan få feber­kram­per. Du tren­ger ikke opp­søke lege så len­ge all­menn­til­stan­den er god, for­tel­ler far­ma­søy­ten

Det er ingen vak­si­ne eller annen behand­ling mot barne­syk­dom­men.

5. Fem­te barne­syk­dom

Den­ne litt mer ukjen­te barne­syk­dom­men for­år­sa­kes av et virus og er en av fem barne­syk­dom­mer som gir et rødt utslett. Syk­dom­me­ne kan der­for for­veks­les. De fles­te blir ikke så syke, men gra­vi­de bør unn­gå syk­dom­men.

– Sym­pto­me­ne kan være som ved influ­en­sa, men er mil­de. Tre til seks dager etter kom­mer gjer­ne et rødt utslett som star­ter i ansik­tet og sprer seg vide­re til res­ten av krop­pen. Klø­es­til­len­de mid­ler kan bru­kes ved behov, tip­ser Røv-John­sen

Bar­net er smitt­somt én uke før utslett og til utbrud­det.

– Der­som bar­net ditt ikke har feber, kan det gå i barne­ha­gen når smitte­fa­ren er over, sier far­ma­søy­ten.

Det er ingen vak­si­ne eller annen behand­ling mot barne­syk­dom­men.

6.  Kus­ma

Kus­ma er med i barne­vak­si­na­sjons­pro­gram­met og ikke len­ger så van­lig len­ger.

Det­te er en virus­be­ten­nel­se i spytt­kjert­ler og spres ved dråpe­smit­te eller direk­te kon­takt.

ANDRE VIKTIGE VAKSINER

  • I syv­en­de trinn får jen­ter HPV-vak­si­ne for å fore­byg­ge blant annet utvik­ling av liv­mor­hals­kreft. Også den­ne vak­si­nen inn­går i barne­vak­si­na­sjons­pro­gram­met.
  • Folke­helse­in­sti­tut­tet anbe­fa­ler også at ung­dom i alde­ren 16–19 år å vur­de­re vak­si­ne mot smitt­som hjerne­hinne­be­ten­nel­se (menin­go­kokk­syk­dom).

– Opp­hovne­de spytt­kjert­ler og der­med hevel­se i områ­det rundt hals og hake, er typis­ke tegn på kus­ma. Feber føl­ger også med i til­legg til smer­ter rundt spytt­kjert­le­ne, men man­ge av de mins­te bar­na mer­ker lite eller ingen­ting, for­tel­ler far­ma­søyt Anne Røv-John­sen.

Bar­net ditt er smitt­somt fra en uke før- til én uke etter kjer­tel­he­vel­se­ne. Virus­be­ten­nel­sen kan også set­te seg i testik­le­ne hos gut­ter og menn, noe som kan føre til ned­satt fer­ti­li­tet. Også hjerne­hin­nen kan ram­mes og gi hjerne­hinne­be­ten­nel­se. Hel­dig­vis er den­ne kom­pli­ka­sjo­nen som regel rela­tivt mild.

Du bør hol­de poden hjem­me til all­menn­til­stan­den er bra og hevel­sen er på vei til­ba­ke. Er hevel­sen vond, kan du gi smerte­stil­len­de medi­sin med para­ceta­mol. Ellers ro, godt med drik­ke og mat som er lett å svel­ge.

Les også: Smerte­stil­len­de for de mins­te

7. Kik­hos­te

– Det­te er en bak­te­rie­in­fek­sjon som gir en karak­te­ris­tisk hos­te som ofte beteg­nes som «kiking». Noen barn kan få kraf­ti­ge hoste­an­fall, puste­pro­ble­mer og brek­nin­ger. Det­te kan være spe­si­elt alvor­lig for sped­barn. And­re sym­pto­mer er feber og ren­nen­de nese, sier Anne Røv-John­sen.

I vok­sen alder mis­ter vi beskyt­tel­sen og bør fris­ke opp vak­si­nen omtrent hvert tien­de år

Kik­hos­te spres med dråpe­smit­te, og bar­net ditt kan smit­te and­re fra utbrudd og hele fire uker etter der­som syk­dom­men ikke behand­les. For­di det­te er en bak­te­ri­ell infek­sjon, kan den behand­les med anti­bio­ti­ka hvis man får rik­tig dia­gno­se tid­lig nok. Ved behand­ling kan bar­net gå i barnehage/skole fem dager etter opp­start av behand­ling der­som det ellers er i god form.

– Kik­hos­te inn­går i barne­vak­si­na­sjons­pro­gram­met sam­men med blant annet stiv­kram­pe. I vok­sen alder mis­ter vi beskyt­tel­sen og bør fris­ke opp vak­si­nen omtrent hvert tien­de år. Gjen­nom­gått syk­dom gir hel­ler ikke livs­lang beskyt­tel­se. Vak­si­ne til alle gir flokk­be­skyt­tel­se som er vik­tig for de aller mins­te bar­na som kan få puste­vans­ker, for­tel­ler far­ma­søy­ten.

8. Skar­la­gens­fe­ber

Skar­la­gens­fe­ber er en strep­to­kokk­in­fek­sjon (bak­te­ri­er) og et typisk tegn er en bringe­bær­far­get tun­ge og even­tu­elt et knall rødt utslett som star­ter på bryst eller mage. Skar­la­gens­fe­ber star­ter som en hals­be­ten­nel­se, med feber, hode­pine, kval­me og opp­kast. Utslet­tet føl­ger etter et halvt- til to døgn. Etter en uke vil hud­en på hen­der og føt­ter star­te å skal­le av. Du skal kon­tak­te legen din hvis du mis­ten­ker skar­la­gens­fe­ber.

Den­ne barne­syk­dom­men er det ikke vak­si­na­sjon mot, den bør behand­les med anti­bio­ti­ka. Hel­ler ikke her gir gjen­nom­gått syk­dom livs­lang beskyt­tel­se.

Bar­net ditt kan smit­te and­re fra sym­pto­me­ne star­ter og frem til én dag etter opp­start med anti­bio­ti­ka.

Kil­der: Norsk lege­mid­del­hånd­bok for helse­per­so­nell, Folkehelseinstituttet.no, vitusapotek.no, snl.no