BERITS BLOGG

Berit Nordstrand

Berit er ut­dannet lege, spe­sia­list i kli­nisk farma­kologi, spe­sia­list i rus- og av­hengighets­medisin, og kog­ni­tiv tera­peut. Etter 25 år i lege­yrket job­ber hun nå som for­fatter og foredrags­holder på full­tid.

Er du bekym­ret over hvor­vidt bar­na dine spi­ser det de tren­ger av sun­ne mat­va­rer? Sli­ter du med å få i bar­na dine grønn­sa­ker, fisk eller bøn­ner? Er du lei av kam­pen du må ta med barn som gjer­ne tøm­mer juice­kar­ton­gen til fro­kost og ket­chup­flas­ka til mid­dag og som ryn­ker på nesa hver gang du ser­ve­rer noe nytt ? Gi ikke opp, inn­sat­sen gir resul­ta­ter. Forsk­ning viser at bar­nas mat­va­ner dan­ner grunn­la­get for hvil­ket kost­hold de fore­trek­ker som voks­ne. Vi vet at et sunt og variert kost­hold er avgjø­ren­de om bar­na skal kun­ne nyte en god helse gjen­nom et langt liv. Der­for må vi hjel­pe bar­na så de kan lære seg å like nye sma­ker.

Bar­na lærer seg å like de førs­te sma­ke­ne alle­re­de inne i mors mage. Et variert og sunt kost­hold gjen­nom gra­vi­di­te­ten øker alt­så sjan­sen for at baby­en og bar­net lett kan like et rikt utvalg av sma­ker. Små­bar­nas smaks­opp­le­vel­se påvir­kes imid­ler­tid både av matens utse­en­de, lukt, smak og kon­sis­tens.

En neder­landsk stu­die under­søk­te hvor­dan barn tre alders­grup­per (46 stk. 4–6 år, 25 stk. 7–8 år og 23 stk. 11–12 år) og unge voks­ne (22 stk. 18–25 år) lik­te grønn­sa­ker til­be­redt på uli­ke måter. Grup­pe­ne smak­te og ran­ger­te gul­røt­ter og brekk­bøn­ner til­be­redt på 6 uli­ke måter – most, dam­pet, kokt, woket, gril­let og fri­tert. Samt­li­ge test­per­soner fore­trakk kok­te eller dam­pe­de grønn­sa­ker, til­be­re­ding der selve grønn­saks­sma­ken var frem­tre­den­de og hvor kon­sis­tens var uten klum­perf. Det taler for inn­kjøp av stav­mik­ser og til­be­re­ding av mer grønn­sakspuré.

Bøn­ner og lin­ser er noe av det sun­nes­te vi kan spi­se – og kan til­be­re­des på man­ge måter.

Men ingen er like, så her gjel­der det å være krea­tiv. Barn og unge spi­ser alt­for lite grønn­sa­ker og fisk, så det er etter min mening her inn­sat­sen bør leg­ges. Ikke på skole­frukt. I til­legg bør fokus være å byt­te fra raf­fi­nert og nærings­fat­tig til uraf­fi­nert og nærings­rikt. Det betyr at raf­fi­nert, hvitt suk­ker byt­tes til for­nuf­ti­ge meng­der hon­ning (1–2 ts per dag), kokos­blomst­suk­ker eller rå rør­s­uk­ker, at sik­tet moder­ne hve­te byt­tes til full­korn av mer nærings­rike urkorn og at lys pas­ta og hvit ris byt­tes til for eksem­pel full­korns byggryn, mathav­re, qui­noa, lin­ser, bøn­ner, råris og pas­ta av urkorn eller grønn­sa­ker. Sort bønne­pas­ta fra butik­ken eller en squash­pas­ta du lager selv i en spi­ral­kut­ter er flot­te alter­na­tiv.

Sli­ke hvi­te raf­fi­ner­te kalo­ri­er er ikke bare nærings­fat­ti­ge. De for­styr­rer tarm­flo­ra­en, pro­gram­me­rer buk­fett­cel­le­ne til å lag­re fett og kan også gi mata­ver­sjo­ner.

Pre­mi­er bar­na når de tes­ter nye sma­ker.

Sli­ke råva­rer, raf­fi­nert fri for nærings­stof­fer som vita­mi­ner og mine­ra­ler, stje­ler sli­ke fra krop­pen din når de for­bren­nes til ener­gi. Mine­ral­man­gel, for eksem­pel sink­man­gel, kan så end­re smaks­opp­le­vel­sen. En for­styr­ret tarm­flo­ra kan i til­legg gi mat­sug etter bestem­te råva­rer. Det kan skje ved at ufor­døy­de pro­tein­snut­ter fra glu­ten og melk lek­ker igjen­nom en dår­lig ved­li­ke­holdt tarm­slim­hin­ne for så bin­de seg til anten­ner (resep­to­rer) som utlø­ser vel­be­hag i nytel­ses­sen­te­ret i hjer­nen. Etter nytel­sen føl­ger et sug etter mat med nett­opp glu­ten og melk, nes­ten som om de var rus­mid­ler. De sam­me pro­tein­snut­te­ne kan anta­ke­lig­vis også gi uro, for­styr­ret kon­sen­tra­sjon og opp­merk­som­het. Byt­ter man fra raf­fi­nert til uraf­fi­nert, spi­ser mer plante­ba­sert og i til­legg har fokus på pre­bio­tisk mat som styr­ker tarm­flo­ra­en, så vil det etter hvert være slik mat krop­pen higer etter.

Hvordan gå fra æsj til nam?

Gradvis endring

Med barn bør man imid­ler­tid gå litt for­sik­tig frem. De hater i utgang­punk­tet end­ring. Bak brø­det litt gro­ve­re for hver gang, så til­ven­ner de seg grad­vis for­and­rin­gen. Ha noen korn råris eller litt byggryn i den hvi­te risen og øk på etter hvert, bland litt sort bønne­pas­ta med spa­get­ti­en førs­te gang, lur inn litt lin­ser i kjøtt­dei­gen, riv gul­rot i pasta­sau­sen og ha ukjen­te grønn­sa­ker i en gry­te eller sup­pe bar­net liker.

Varier konsistensen

Til­be­red råva­ren til en kon­sis­tens bar­net kan like. Kon­sis­tens vin­ner ofte over smak! Lag grønn­sakspure iste­den­for kok­te grønn­sa­ker. Grønn­saks­sup­per med biter, for eksem­pel blom­kål­sup­pe, kan med for­del kjø­res til jev­ne pure­er med en stav­mik­ser. Fres hvi­te smør­bøn­ner inn i hvit­sau­sen og kid­ney­bøn­ner inn i pasta­sau­sen. Ovns­bak rot­grønn­sa­ker for mer sød­me og rist grønn­kål i ovn til sprø snacks.

Demp bittersmak

Revet inge­fær og sitron dem­per bit­ter­smak fra grøn­ne grønn­sa­ker i en smoot­hie. Hak­ke­de val­nøt­ter dem­per bit­ter­smak i mørk sjo­ko­la­de. Ovns­ba­king dem­per bit­ter­smak i rot­grønn­sa­ker. Bland litt grønn­sak­sjuice og kald­pres­set eple­juice.

Dander maten så den frister

Små­barn liker ofte ikke at råva­re­ne blan­des på fatet. Bruk tal­ler­ken med kan­ter og adskil­te soner. Sett maten på bor­det i små skå­ler a la tapas. La barn som er sto­re nok for­sy­ne seg selv. Ikke legg på for mye. Noen barn mis­ter gjer­ne mat­lys­ten av meng­den.

Ha det gøy

Lag mor­som­me navn på ret­te­ne og ser­ver dem gjer­ne som figu­rer på fatet. Lag et ansikt av grønn­sa­ker, kall den grøn­ne smoot­hi­en «Shrek-smoot­hie», lag ket­chupøy­ne på kjøtt­bol­le­ne og tre cher­ry­to­ma­ter på spyd

Belønning

Pre­mi­er bar­na når de tes­ter nye sma­ker. Her fin­nes det uli­ke pre­mie­rings­sys­tem. Jeg fore­trek­ker pre­mie­tav­len. En enkel krittav­le på kjøk­ken­veg­gen. Her fører vi opp dagens mid­dags­rett og nederst sam­ler Mathea stjer­ner. Hun får en stjer­ne på tav­len hver gang hun sma­ker på noe nytt eller noe hun ikke liker. Etter fem stjer­ner utlø­ses en akti­vi­tet bar­net els­ker, for eksem­pel en tur i svøm­me­hal­len. Hvor len­ge bar­net sam­ler stjer­ner før akti­vi­te­ten utlø­ses, se det varie­rer med bar­nas alder. Små­barn på 2–3 år bør beløn­nes sam­me dag, mens barn fra 4–6 år gjer­ne kan sam­le stjer­ner gjen­nom en liten uke. Stør­re barn fra 7–10 år kan kan­skje hol­de fokus i en liten måned og gle­de seg til en kino­tur.

Hvis utgangs­punk­tet synes svært utford­ren­de, så bryt gjer­ne en gyl­den regel. Mål­ti­dets ram­me er vik­tig, og stem­nin­gen skal ikke øde­leg­ges av mobil­te­le­fo­ner og iPads. Men når nye sma­ker intro­du­se­res kan det være smart å trek­ke fokus vekk fra spi­sin­gen ved å la bar­net få se et favo­ritt­pro­gram på TV eller leke på en iPad. Den posi­ti­ve stem­nin­gen bar­net kom­mer i trek­ker fokus vekk fra den nye råva­ren. Det vir­ker!